Javel,da vil jeg ønske alle lesere hjertelig velkommen til denne "historiske" (:-) bloggen.
Hva som kommer på trykk hær er ikke helt klart oppi hodet mitt enda ,men får prøve å holde det så hockey relatert jeg kan.
Hvem skulle trodd at Nærbø et sted midt uti ingenting (bortsett fra sauer og åkrer) skulle bli stedet hvor jeg fikk min historiske og viktige første skåring på hockeybanen. Det målet kommer meget høyt oppå lista over mitt livs største øyeblikk. jeg kommer nok aldri til å glemme øyeblikket da den høye, mørke (kjekke?) og meget atletiske mathias havgar tar kjøkkenveien bak målet til Nærbø, fyrer av et kanonskudd,keeper redder såvidt men pucken havner til slutt på bladet til kapteinen sjøl som rutinert som han er står helt rett plassert og setter pucken utagbart bak en utspillt bonde på glattisen. tror det brølet som følger overgår alt annet som noengang er blitt brølt i den hallen før. DEILIG!
At vi vant kampen er knapt noen nyhet lenger,men det er spesiellt to andre ting jeg kommer til å huske fra denne fine, solfylte og deilige søndagen.
Den første fant sted i garderoben rett før kampstart. en noe småstresset trener virrer frem og tilbake og er tydelig ukomfortabel med situasjonen. hva er det som skjer,jo to av lagets stjerner er savnet og har tydeligvis kommet i vansker påvei til dette gudsforlatte stedet. nå er gode råd dyre! i et øyeblikks storhet og klartenkhet(!) utbryter en spiller " ta å ring de a frank" hva som hender så vil jeg av frykt for min egen hockey karriere ikke si noe mer om,men kan avsløre såpass at du må ha vært dær for å virkelig kunne ta del i denne magien av fantastiske scener som utspandt seg da. priceless!!!
Det andre er våre klønete forsøk på å gire oss opp før kampen. hva skjer hær gutter? når en har mer lyst til å le en å gå ut å trøkke til på vei ut fra garderoben er det et eller annet som har svikta :-) tar selvfølgelig på meg noe av skylda hær,men tror vi må opprette en komite for kamprop i klubben. hær har vi endel å gå på, eller hva?
Til slutt vil jeg benytte sjansen til å berømme treneren vår FRANK! Tror jeg aldri har sett frank så innbitt,innspirerende og klar for seier noen gang. syns opplegget og grepene han tok underveis klaffet 100% denne gang! ypperlig oppsett av rekkene og fint fordelt spilletid på alle gutta. bra!!!
************************************************************************
Så var det tid for et nytt skriv hær, kan forsikre dere om at det kun er tilfeldigheter som gjør at det også denne gang kommer etter seier over nærbø. :-) men er jo litt gøyere å skrive etter en seier.
Det har vært noen meget begivenhetsrike uker for klubben i våre hjerter! mange kamper med både seiere og sure tap men også noen triste ting som virkelig setter ting i perspektiv.
Vi hadde en meget beklagelig episode hvor en av klubbens største resurser fikk problemer med helsa. ting så virkelig mørkt ut ei stund men etter iherdig innsats av klubbens virkelige helter klarte de å begrense noe som kunne blitt et tragisk utfall. sliter litt med ordene hær,vil av respekt for de involverte ikke si så mye for vi vet ikke utfallet helt ennå,men det jeg vet er at alle i klubben vår tenker på dere og garantert er i bønnene til de som driver med slikt.
Så til det sportslige.
A-laget har som de fleste vet vært både i bergen og hatt besøk av haugesund og fana1. vi må være såpass ærlige å si at vi har blitt pissa på! vi får sette det på kontoen for arbeidsuhell :-) men som alle vet tar det tid å sette et "spill" i hockey. de lagene er godt samspillte og har adskillig mer erfaring en oss så jeg kan ikke si at vi har klart oss så gæli...
Ellers går dagene med til trening og forbredelse til kamp.vi bruker jo som 80`s sier veldig mya av tiden vår sammen og det er viktig at vi har en harmonisk og god stemning i garderoben,det føler jeg vi har fått. Gutta er blitt mer kjent med hverandre og jeg syns vi er blitt en veldig fin gjeng som har det ålreit sammen. jeg digger å være en del av denne gjnegen!
til slutt vil jeg snakke litt om de siste kampene vi har spillt nå i helga (kik-nærbø)
Vi hadde en litt kjepphøy inngang til den første kampen noe jeg allerede merket på oppvarmingen. nærbø skulle bare taes,null stress! vel,det blei litt stress. vi lå under 1-3 etter første periode mot tabell jumboen... kapteinen sjøl var fly forbannet og dro på seg sin første (historiske) 2 min for den ganske så kule og maskuline forseelsen ruoghing! dette så ut til å vekke de tamme pusekattene og målene begynnte å renne inn i den rette kassa! hadde løvene fra kristiansand våknet? tror vi vant andre periode 6-7 null så vi var pågang.
kampen blei vunnet med kalas sifre og publikum var fra seg i ekstase.
det må også sies at vår alles geir b fikk seg en real trøkk og måtte fraktes til sykehus med ambulanse og vi var ganske så bekymret for at han hadde pådratt seg en skikkelig hode/nakkeskade. dette viste seg å være noe vel overdrevet for geir meldte et par timer seinere at han var klar for kamp dagen etter. takk skal du faenmeg ha for å sløse vekk skattepengene våre ved å løpe ned sykehuset med litt hodeværk! i tillegg presterer du å si dagen etter, at det første du husker fra smellen er at jonas står å kikker bekymret ned på deg, at jeg står i en halv time å holder deg i hånda å trøster det har du glemt! :-)
neste kamp fortsetter vi dær vi slapp kvelden før,kampen er i realiteten ferdig etter første periode, vi leder 6-0 , duratorgeir, jonas og anders herjer! . trener apparatet har nå sin fulle hyre i garderoben med å jekke ned gutta og prøver iherdig å få oss til å tro at nå står det plutselig null null (?!)før andre periode skal gå igang. det funker sånn delvis for vi putter en del mål,men rød rekke klarer kunstykke å gi vekk noen billige mål så da mister gutta motivasjonen med å stresse for å holde nullen og nærbø øyner håp om å ta poeng. godt vi har blå sier nå jeg for på 16-4 begynner det å se litt skummelt ut for løvene,nærbø er i støtet! heldigvis setter matias (tror jeg det var) det viktige 17-4 målet og det ser ut som nærbø inser at det er nytteløst! vi vinner kampen 18-4
helt på tampen må jeg bare komme med noen tanker jeg har fått iløpet av helga.
forskjellen mellom tap og seier er som alle vet helt enorm, men det som forundrer meg litt er hvor glad man kan bli i en lagkamerat akkurat i det denne putter et viktig mål. må vel være det nærmeste en kommer et homoerotisk øyeblikk som hetrofil mann vil jeg tro! å ha et plutselig og voldsomt behov for å klemme å trykke en voksen mann inntil seg er jo ikke noe man opplever andre steder. DEILIG!!! :-)
Så alle hockey venner,ta vare på hverandre, bry deg ,vis omsorg og sett pris på hverandre, for livet er som vi har sett de siste ukene skjørt og man vet aldri hva som hender!
